PITT-trening: Ett sett, maksimal innsats

pitt

Ett eneste arbeidssett per øvelse høres nesten for enkelt ut til å bygge muskler. PITT Force gjør imidlertid det ene settet langt hardere enn et vanlig sett ved å dele det opp i tunge enkeltrepetisjoner med korte pauser. Spørsmålet er om metoden faktisk kan erstatte tradisjonelle fler-settsprogrammer.

Ett sett kan være nok til å svi – men er PITT nok til å bygge maksimalt med muskler?

Tenk deg at du går bort til benkpressen.

Du varmer opp.

Så gjør du ett arbeidssett.

Og går videre.

Det høres ut som oppskriften på verdens enkleste treningsprogram, men PITT Force er langt fra lett trening.

Det ene settet kan vare i flere minutter og består av tunge enkeltrepetisjoner med korte pauser mellom hver repetisjon.

Resultatet er en brutal variant av rest-pause-trening der målet er å samle mange kvalitetsrepetisjoner med en belastning du normalt ikke ville klart å løfte 15–20 ganger sammenhengende.

Hva er PITT Force?

PITT står for Professional Intensity Training Techniques og forbindes særlig med den tyske treneren Karsten Pfützenreuter.

Grunntanken er enkel:

I stedet for flere tradisjonelle sett gjennomfører du ett utvidet arbeidssett.

En typisk PITT-serie kan fungere slik:

  1. Velg en belastning du normalt klarer omtrent 8–10 kontrollerte repetisjoner med.
  2. Gjør én repetisjon.
  3. Sett vekten ned eller avlast muskulaturen.
  4. Vent noen sekunder.
  5. Gjør én ny repetisjon.
  6. Fortsett til du har samlet omtrent 15–20 repetisjoner.

Pausene blir gjerne gradvis lengre etter hvert som utmattelsen øker.

Når du trenger rundt 20 sekunder eller mer for å klare neste gode repetisjon, avsluttes normalt settet.

Det er altså ikke:

1 sett × 10 repetisjoner.

Det ligner mer på:

1 + pause + 1 + pause + 1 + pause …

helt til du har samlet et stort antall tunge enkeltrepetisjoner.

Hvorfor korte pauser mellom repetisjonene?

Når du setter ned vekten mellom hver repetisjon, får muskulaturen noen sekunder til å hente seg delvis inn igjen.

Blant annet rekker fosfokreatinsystemet å bidra med noe ny tilgjengelig energi.

Du rekker naturligvis ikke å restituere fullstendig.

Det er heller ikke poenget.

Den korte pausen kan være akkurat nok til at du gjennomfører enda én teknisk god repetisjon med relativt høy belastning.

Så gjentas prosessen.

Dermed kan du ende opp med langt flere repetisjoner enn du ville klart dersom alle skulle utføres uten pause.

Eksempel: Slik kan ett PITT-sett se ut

La oss si at du vanligvis klarer 100 kilo × 10 repetisjoner i en øvelse.

Et PITT-sett kan se omtrent slik ut:

Rep 1 – 3 sek pause
Rep 2 – 3 sek pause
Rep 3 – 4 sek pause
Rep 4 – 4 sek pause
Rep 5 – 5 sek pause

Og videre.

Når du passerer repetisjon 10, begynner pausene kanskje å bli:

8 sekunder

deretter:

10–12 sekunder

og på slutten kanskje:

15–20 sekunder.

Når neste repetisjon ikke lenger kan gjennomføres kontrollert innenfor den valgte pauserammen, er settet over.

PITT er egentlig en rest-pause-metode

Selv om PITT har sitt eget navn og sin egen filosofi, ligger prinsippet tett opptil det forskningen vanligvis omtaler som rest-pause-trening.

Rest-pause innebærer at korte hvileperioder legges inn i et ellers sammenhengende arbeidssett.

En nyere systematisk gjennomgang og meta-analyse av avanserte styrketreningsmetoder fant at rest-pause kan være effektivt for hypertrofi og i enkelte analyser viste en liten fordel, men samlet sett finnes det ikke grunnlag for å si at slike metoder universelt bygger mer muskler enn gode tradisjonelle sett når treningsmengde og innsats sammenlignes.

Det er et viktig utgangspunkt:

PITT kan fungere svært godt. Det betyr ikke at tradisjonell trening plutselig er utdatert.

Ideen om «effektive repetisjoner»

En vanlig forklaring på hvorfor PITT skal fungere så godt handler om såkalte effektive repetisjoner.

Teorien er omtrent slik:

De første repetisjonene i et vanlig sett er relativt lette. Etter hvert som muskelen blir sliten, må nervesystemet rekruttere flere motoriske enheter for å opprettholde kraftproduksjonen.

De siste harde repetisjonene blir derfor spesielt stimulerende.

PITT forsøker å samle mange tunge repetisjoner samtidig som korte pauser begrenser hvor mye teknikken bryter sammen.

Det er en interessant modell.

Men uttrykket «effektive repetisjoner» bør ikke behandles som om vi har bevist at bare de siste fem repetisjonene i et sett bygger muskler.

Fysiologien er mer komplisert enn som så.

Det vi kan si med større sikkerhet, er at tilstrekkelig mekanisk belastning og høy innsats er viktige faktorer for hypertrofi.

Fordel 1: Du kan holde repetisjonene pene

Dette er kanskje en av PITT-metodens største praktiske fordeler.

I et vanlig sett begynner teknikken ofte å falle fra hverandre når utmattelsen øker.

Du ser det hele tiden:

Første repetisjon er perfekt.

Repetisjon nummer åtte ser ut som en helt annen øvelse.

Med korte pauser mellom hver repetisjon får du mulighet til å:

  • nullstille posisjonen
  • kontrollere pusten
  • justere grepet
  • fokusere på neste repetisjon
  • stoppe hvis teknikken begynner å svikte

Dette kan gjøre metoden interessant på enkelte øvelser.

Fordel 2: Høy treningsintensitet på kort tid

PITT kan være svært tidseffektivt.

Du slipper flere arbeidssett med lange pauser mellom.

I stedet konsentrerer du arbeidet i ett langt rest-pause-sett.

Det kan passe spesielt godt dersom du:

  • har lite tid
  • liker høy innsats
  • ønsker variasjon
  • har stagnert i et tradisjonelt program
  • synes lange økter med mange sett blir mentalt tunge

Men «tidseffektivt» betyr ikke nødvendigvis «lett».

Ett virkelig godt PITT-sett kan være ekstremt krevende.

Men kan ett sett virkelig bygge muskler?

Ja.

Ett hardt sett kan bygge muskler.

Det er ikke kontroversielt.

Problemet oppstår dersom man går videre og konkluderer med at ett sett derfor alltid er like bra som flere sett.

Det støtter forskningen dårligere.

En meta-analyse som sammenlignet ett sett med flere sett fant større hypertrofieffekt ved fler-settsprogrammer. Flere sett var samlet sett assosiert med bedre muskelvekst enn ett sett.

Det samme mønsteret er funnet for styrke, der to til tre sett generelt har gitt større fremgang enn ett enkelt sett.

Dette betyr ikke at PITT «ikke virker».

Det betyr at overskriften «ett sett er alt du trenger» blir for enkel.

PITT-settet er heller ikke et vanlig enkeltsett

Her ligger et viktig poeng.

Når forskning sammenligner:

1 tradisjonelt sett

mot

3 tradisjonelle sett

er ikke det nødvendigvis det samme som å sammenligne tre vanlige sett med et PITT-sett på 15–20 tunge rest-pause-repetisjoner.

Et PITT-sett kan inneholde betydelig mer arbeid enn ett normalt sett.

Det kan derfor være mer korrekt å se PITT som:

en måte å komprimere mye arbeid inn i én lang arbeidsserie

enn som et genuint lavinnsatssystem.

Slik progresserer du i PITT

Den enkleste modellen er repetisjonsprogresjon.

La oss si at målet er:

15–20 totale repetisjoner.

Første økt klarer du:

15 repetisjoner.

Neste gang:

16.

Deretter:

17.

Når du etter hvert klarer 20 gode repetisjoner innenfor de fastsatte pausene, øker du belastningen.

Da faller antallet repetisjoner gjerne tilbake mot:

15–16.

Så starter jakten på 20 på nytt.

Dette er en enkel form for progressiv overload.

Eksempel på progresjon

ØktBelastningTotale repetisjoner
180 kg15
280 kg16
380 kg18
480 kg20
582,5 kg15
682,5 kg17

Så lenge teknikken og pausene holdes relativt standardiserte, er dette lett å loggføre.

Hvilke øvelser passer best?

PITT kan brukes på mange øvelser.

Klassiske alternativer inkluderer:

  • knebøy
  • benkpress
  • skråbenk
  • dips
  • pull-ups
  • stangroing
  • rumensk markløft
  • enkelte maskinøvelser
  • curls
  • tricepsøvelser
  • tåhev

Men øvelsesvalget betyr mye.

Et ekstremt utmattende PITT-sett med markløft eller tung knebøy har en helt annen risiko- og utmattelsesprofil enn et tilsvarende sett med kabelcurl eller brystpressmaskin.

Vær ekstra forsiktig med benkpress

PITT innebærer at du gjentatte ganger håndterer en relativt tung belastning mens utmattelsen gradvis øker.

På benkpress betyr dette at du ikke bør være avhengig av et mirakel dersom den siste repetisjonen stopper halvveis.

Bruk:

  • sikkerhetsarmer
  • rack med riktig høyde
  • en kompetent spotter
  • eventuelt Smith-maskin

Du skal kunne avslutte settet trygt.

Et rent PITT-opplegg

En enkel overkropp/underkropp-splitt kan se slik ut:

Overkropp

ØvelseArbeidssett
Benkpress1 PITT-sett × 15–20
Pull-ups / nedtrekk1 PITT-sett × 15–20
Stangroing1 PITT-sett × 15–20
Skulderpress1 PITT-sett × 15–20
Triceps pushdown1 PITT-sett × 15–20
Bicepscurl1 PITT-sett × 15–20

Underkropp

ØvelseArbeidssett
Knebøy1 PITT-sett × 15–20
Rumensk markløft1 PITT-sett × 15–20
Utfall / splittknebøy1 PITT-sett × 15–20
Lårcurl1 PITT-sett × 15–20
Tåhev1 PITT-sett × 15–20

Dette er minimalistisk på papiret.

Men seks maksimalt krevende rest-pause-sett på én overkroppsøkt er ikke nødvendigvis minimalistisk for kroppen.

En løsning jeg liker bedre: Bruk PITT selektivt

For mange vil det være mer praktisk å bruke PITT på én eller to øvelser i stedet for hele treningen.

Et eksempel:

Overkropp

Benkpress: 1 PITT-sett × 15–20
Stangroing: 1 PITT-sett × 15–20
Cable flyes: 3 × 8–12
Nedtrekk: 3 × 8–12
Face pulls: 3 × 12–20
Bicepscurl: 3 × 8–12
Tricepspress: 3 × 8–12
Sidehev: 3 × 12–20

Her får du både den spesielle PITT-stimulansen og nok tradisjonelt treningsvolum.

For deg som allerede følger et godt program, kan dette være langt enklere enn å bygge hele treningsuka rundt metoden.

Du finner flere måter å organisere treningsuka på i FitMags guide til treningsprogrammer.

PITT kan være glimrende når tiden er knapp

Her har metoden kanskje sin tydeligste styrke.

Du har 30 minutter.

Et vanlig program sier:

  • fire sett knebøy
  • fire sett rumensk markløft
  • fire sett beinpress
  • tre sett lårcurl
  • fire sett tåhev

Plutselig rekker du nesten ingenting.

Med PITT kan du konsentrere arbeidet i færre, svært krevende arbeidssett.

For en travel person kan et litt mindre optimalt program som faktisk blir gjennomført være langt bedre enn et «perfekt» 90-minuttersprogram som stadig hoppes over.

Hvem passer PITT best for?

Metoden gir mest mening for personer som allerede har treningserfaring.

Du bør:

  • kjenne øvelsene godt
  • vite hvordan tunge repetisjoner skal føles
  • kunne holde teknikken under utmattelse
  • kunne skille smerte fra vanlig treningsubehag
  • være disiplinert nok til å avslutte før teknikken kollapser

PITT er derfor først og fremst interessant for middels erfarne og viderekomne.

Nybegynnere trenger sannsynligvis ikke PITT

En nybegynner har allerede en enorm fordel:

Nesten all fornuftig styrketrening er en ny stimulus.

Da er det liten grunn til å gjøre treningen mer komplisert enn nødvendig.

En nybegynner trenger først og fremst å lære:

  • god teknikk
  • grunnleggende øvelser
  • passende belastning
  • progresjon
  • konsistens

Når det fungerer, kommer fremgangen ofte raskt.

Intensitetsteknikker kan komme senere.

Ikke fall for tanken om at hardere alltid er bedre

PITT ser brutalt ut.

Og det er brutalt.

Men hvor sliten du blir etter et sett er ikke det samme som hvor mye muskelvekst det produserer.

Det samme gjelder:

  • dropsett
  • supersett
  • forced reps
  • rest-pause
  • langsomme negativer
  • gigantsett

Alle kan brukes produktivt.

Ingen opphever behovet for tilstrekkelig treningsvolum, progresjon og restitusjon.

Nyere forskning på avanserte treningsmetoder viser nettopp dette: slike teknikker kan fungere svært godt, men de er ikke konsekvent overlegne tradisjonelle sett for hypertrofi.

Trenger du egentlig korte pauser for muskelvekst?

PITT bruker bevisst korte pauser mellom repetisjonene.

Det betyr likevel ikke at korte hvileperioder generelt er bedre for hypertrofi.

Forskningen på vanlige sett har ikke vist noen klar fordel ved å holde pausene kunstig korte. Tvert imot kan lengre pauser være fordelaktige fordi de lar deg opprettholde belastning og treningsvolum.

Pausene i PITT har en annen funksjon:

De gjør det mulig å gjennomføre flere tunge enkeltrepetisjoner.

PITT er et verktøy – ikke en snarvei

Det er lett å selge ideen slik:

«Bygg enorme muskler med bare ett sett!»

Det høres fantastisk ut.

Virkeligheten er mer interessant.

PITT kan gjøre ett enkelt arbeidssett ekstremt produktivt ved å dele det opp i tunge enkeltrepetisjoner med korte pauser. Det kan spare tid, skape variasjon og være en svært effektiv rest-pause-metode.

Men forskningen støtter fortsatt at flere produktive sett generelt gir større hypertrofipotensial enn ett ordinært sett, spesielt når målet er å maksimere muskelvekst.

Dermed er det smartere å se PITT som en avansert metode du kan bruke strategisk enn som bevis på at treningsvolum ikke lenger betyr noe.

Vil du bygge mest mulig muskler over tid, er fortsatt grunnprinsippene de samme: nok hard trening, tilstrekkelig volum, progressiv belastning, protein, energi og restitusjon. Dette er grunnlaget i FitMags guide til muskelvekst.

PITT gjør ikke jobben lettere. Det prøver å få mer ut av hvert eneste arbeidssett.

Om oyvind 77 artikler
Øyvind er en erfaren skribent, personlig trener og tidligere kroppsbygger med utdanning fra Cardiff University og NCTJ‑kvalifisering. I ti år har han levert artikler til iform.no, og er kjent for en presis, moden og innsiktsfull formidling av helse, trening og prestasjon.